Dispensasjonalismen del 1 – introduksjon

Dispensasjonalismen del 1 – introduksjon

Hva er dispensasjonalisme?

Dispensasjonalisme, eller tidshusholdningslære, er både en lære, og en fortolkningsmodell av Skriften. Dispensasjonalismen lærer at Gud opererer i henhold til ulike epoker, eller tidshusholdninger. Guds hensikt og relasjon til menneskene er åpenbart i hver enkelt tidshusholdning. Den «klassiske» listen på tidshusholdningene er:

  • Uskyldighetsstanden, før syndefallet
  • Samvittighetstidshusholdningen, før vannflommen
  • Mennesket får myndighet på jorden, etter vannflommen
  • Under løftet, etter Abrahams utgang fra Ur
  • Under loven
  • Unden nåden
  • Under Kristi herredømme

Følgelig tolkes skriften (mest mulig bokstavelig) ut ifra hvilken tidshusholdning budskapet gjelder for. Likevel er nok tidshusholdningslæren mest kjent for sitt syn på eskatologien, læren om de siste ting (endetiden). Dette skal vi snart komme tilbake til.

Oppstarten

John Nelson Darby (1800-1882) holdes oftest for å være grunnlegger for denne læren. Det var først da han presenterte denne nye læren på 1830-tallet at dispensasjonalismen tok av for alvor.

Darby var en sentral leder i Plymouthbevegelsen som oppsto i England på 1820-tallet. De drev møtevirksomhet, misjonsarbeid, litteraturspredning og var involvert i støtte og drift av barnehjem.

Nattverden sto sentralt, og kunne forvaltes av enhver troende. De tok avstand fra at dette måtte skje via en innviet prest. Bevegelsen praktiserte både et baptistisk dåpssyn og barnedåp. De så ikke noe grunnlag for gjenfødelse i dåpen. Medlemmene holdt en streng livsstil og skulle avstå fra verdslige fornøyelser. Brødrene la seg ikke under noen bekjennelsesskrifter annet enn Bibelen.
Plymouthbevegelsen hadde en sterk forventning til Jesu komme. Darby mente Jesus kunne komme når som helst.

Eskatologien

Tidshusholdningslæren har særlig en konsekvens for synes på endetiden.

Det settes et distinkt skille mellom Israel, og menigheten. Gud forholder seg ulikt til disse grupperingene, og har forskjellige planer med disse.

I stedet for én Jesu gjenkomst, blir det nå presentert to gjenkomster. Bortrykkelsen, og Herrens endelige komme. Bortrykkelsen skulle avslutte menighetens tidshusholdning (pretribulasjonisme). Deretter ville den store trengsel og Antikrist komme, etterfulgt av tusenårsriket (premillennialisme). Israel skal endelig få sine løfter oppfylt i dette fremtidige fysiske riket hvor Jesus skal regjere som konge. Til sist dommen og Herrens endelige komme.

Menigheten oppfattes som en parentes i Israels profetiske tid, og det ventes på at «Guds profetiske klokke» igjen skal starte.

Utfordringer ved dispensasjonalismen

  • Ved deres bokstavelige bibeltokning unngår man åndelige sannheter og oppfyllelser.
  • Jesu gjenkomst oppdeles i to faser, bortrykkelsen og Jesu endelige komme.
    Det har blitt antatt at Darby fikk oppfattelsen av menighetens bortrykkelse fra et syn Margaret MacDonald hadde. I alle tilfeller snakker ikke bibelen om 2 ulike gjenkomster.
  • Et feilaktig skille mellom Israel og menigheten.
    Gud har bare ett folk – de troende. Rom 9:6, 10:12, 12:5; Gal 3:28; Kol 3:11;
  • Forventer at én Antikrist skal komme i vår fremtid og opprette en fredspakt med Israel.
    Johannes snakker om flere antikrister. De var der på hans tid. Påstanden kommer ellers fra en feilaktig tolkning av Dan 9:27 som hverken nevner antikrist, eller tidfester dette til vår fremtid.
  • Et fysisk tusenårsrike der Jesus skal regjere som konge på jorden.
    Tusenårsriket er omdiskutert, og at det er et futuristisk fysisk rike er det rett og slett ikke belegg for i skriften. Vi venter heller ikke på Jesus som konge. Han regjerer nå.
  • Setter endetidshendelsene fremtidig (futuristisk).
    Luk 21:22 sier om tiden i det 1. århundre: «For dette er gjengjeldelsens dager, da alt det som står skrevet, skal bli oppfylt».
  • Dispensasjonalismen forårsaker ofte frykt ved å forkynne en kommende bortrykkelse av menigheten, en kommende Antikrist, dyrets merke osv.
Del artikkelen med andre: