15 grunner til at Åpenbaringsboken ikke omhandler vår fremtid

Det har gjennom historien vært en alminnelig tanke at åpenbaringsboken alltid omhandler en kommende tid. Problemet med dette er at man ikke tar hensyn til hvem boken var skrevet til. Da Johannes forfattet boken på 60-tallet var det til de syv menighetene i Lilleasia (dagens Tyrkia); Efesus, Smyrna, Pergamum, Tyatira, Sardes, Filadelfia, og Laodikea. Budskapet måtte således primært være relevant for bokens mottakere. Det er heller ingen ting i boken som peker langt frem i tid, men alltid nært.

Vi skal her se på flere argumenter som plasserer bokens innhold og oppfyllelse i tiden da de første kristne i Lilleasia levde:

1. Gud gav åpenbaringen for å vise sine tjenere hva som måtte skje i hast (1:1)

2. Tiden var nær da boken ble forfattet (1:3)

3. Budskapet ble gitt til datidens syv menigheter i Lilleasia, og er ikke adressert dagens troende (1:4)

4. De som gjennomstunget Jesus skulle se Hans komme. Disse menneskene levde i det første århundret. (1:7)

5. Menigheten i Pergamum ble bedt om å omvende seg. Ellers ville Herren snart komme over dem (2:16)

6. Menigheten i Tyatira skulle holde fast på det de hadde inntil Herrens komme (2:25)

7. Menigheten i Sardes skulle også holde fast på det de hadde. Om de ikke våket ville de ikke vite i hvilken time Herren kom over dem (3:3)

8. Menigheten i Filadelfia fikk beskjed om at Jesus snart skulle komme (3:11)

9. Menigheten i Laodikea fikk beskjed om at Jesus sto for døren (3:20)

10. Timen for Guds dom var kommet, i følge guds engel (14:7)

11. Timen til å høste var kommet (14:15)

12. Lammets bryllup var kommet, og hans brud hadde gjort seg rede (19:7)

13. Gud hadde sendt sin engel for å vise det som snart skulle skje (22:6)

14. Johannes fikk beskjed om å ikke sette segl på boken for tiden var nær

15. «Han som vitner dette, sier: Ja, jeg kommer snart! Amen, ja kom, Herre Jesus!»

Åp 22:20