Jesu endetidstale omhandler ikke vår fremtid

Jesu «endetidstale» finner vi i Matteus kapittel 24 (og Markus 13, samt Lukas 21).
En mye misforstått tolkning hentyder at hovedpoenget i Jesu lære her omhandler en fortsatt fremtidig endetid. Heldigvis er det stadig flere troende i vår tid som får opp øynene for denne mistolkningen. Men, det er ikke bare nå at kristne ser denne sannhet. I denne artikkelen skal vi ta for oss utdrag fra en bibelkommentar fra 1780 skrevet av den danske prest og teolog Christian Bastholm (1740-1819).

‘Dere vil høre om kriger og rykter om krig. Se til at dere ikke lar dere skremme. For alt dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal bli hunger og jordskjelv både her og der. ‘
Matteus 24:6-7

Bastholm kommenterer: «Historien lærer oss tilstrekkelig, at disse elendigheter var, etter Jesu spådom, forut for Jerusalems ødeleggelse.»

‘Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst! ‘
Matteus 24:13

Bastholm: «Den gamle historie viser at dette løfte også ble oppfylt. Før Jerusalems ødeleggelse begynte, flyktet de troende kristne til en by på andre siden av Jordan ved navn Pella, hvor de ble reddet fra undergang.»

‘Når dere da ser ødeleggelsens styggedom, som profeten Daniel har talt om, stå på det hellige sted – forstå det, enhver som leser! – ‘
Matteus 24:15

Det er mange kristne som knytter Ødleggelsens styggedom til en kommende Antikrist, men også dette vers er oppfylt sier Bastholm:: «Ødeleggelsens styggedom forstås å være den romerske krigshær (Lik 21:20), som måtte være en styggedom for jødene. Både fordi den besto av hedninger, men også fordi romerne i deres faner hadde sine avguder avbildet.»

‘Men be om at dere slipper å flykte om vinteren eller på sabbaten. ‘
Matteus 24:20

Dersom v. 20 skulle omhandle vår fremtid, er vel de fleste vestlige kristne uberørt av sabbaten. Advarselen var derimot aktuell for datidens troende. Bastholm forklarer: «En sabbat-troende jøde skulle ikke gå mer enn 1000 store, eller 2000 små skritt. Dette kunne ikke være nok til å unnfly romerne, derfor måtte de ønske at deres flugt ikke skjedde på sabbaten.»

‘Men straks etter de dagenes trengsel skal solen bli formørket og månen skal ikke gi sitt skinn. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. ‘
Matteus 24:29

Her sier det stopp for mange bibelfortolkere. Dette må da være fremtidig. Det trodde engang også Bastholm, men endret syn etter nøyere undersøkelse. Trengselen rammet de troende i det 1. århundre, og den oppvakte bibelleser vil kjenne igjen lignende billedlige kosmiske uttrykk knyttet til ulike domshendelser i det gamle testamente.

«Jeg har vel en gang trodd at dette sted måtte forstås som verdens ende, men ved nøyere undersøkelse føler jeg meg nå overbevist at det ikke kan handle om noe annet enn Jerusalems ødeleggelse.. Han taler til sine disipler som om de kunne være nærværende ved denne hendelse, og videre sier han at den dalevende slekt ikke skulle utdø før alt dette skjedde.»

‘Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet.
Matteus 24:30

Bastholm: «Når Gud på en underlig og overordentlig måte viser sin makt, pleide profetene å beskrive det som Guds komme i skyene.»

‘Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer. ‘
Matteus 24:34

«Denne spådom ble også oppfylt», sier Bastholm. «Den daværende slekt var ennå ikke utdødd, ettersom mange av jødene som levde da ble øyenvitner til byens ødeleggelse.»

‘Jeg skal gjøre under oppe på himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røkskyer. Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige. Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. ‘
Apostlenes gjerninger 2:19-21

Til slutt kan vi også ta med Bastholms kommentar til overstående vers:

«Etter at Peter har anført profetenes spådom om den hellige ånds meddelelse i Messias dager, så føyer han disse poetiske bilder til. Profeten beskriver den kommende Jerusalems ødeleggelse, hvilket han kaller Herrens store og herlige dag.»

Christian Bastholm forklarte således i 1780 at «endetidshendelsene» her ikke er fremtidig (futuristisk), men er oppfylt i fortiden (preteristisk).