Dispensasjonalismen del 3 – Det sprer seg

Tidligere har vi sett på dispensasjonalismens lære og «fødsel» ved John Nelson Darby hos Plymouthbrødrene. Nå skal vi se videre på hvordan denne nye læren sprer seg og får innflytelse.

Som oppsummering av læren kan vi nevne at dispensasjonalismen (tidshusholdningslæren) fortsatt anser det jødiske folk som Guds utvalgte til tross for deres fornektelse av Jesus som Messias. Den anser den moderne staten Israel som en oppfyllelse av Guds løfter. Den forkynner 2 ulike komme av Jesus. Først bortrykkelsen, der menigheten vil usynlig rykkes bort fra jorden. Deretter vil Jesus komme en gang til for å opprette tusenårsriket, et fysisk rike som skal styres av Jesus her på jorden.

En ny lære sprer seg

Dispensasjonalismen fikk stor innflytelse i Amerika. Senere også i Norge.

James Inglis introduserte læren for amerikanerne i sitt månedlige tidsskrift Waymarks in the wilderness i perioden 1854 – 1872. I 1872 fikk den kjente evangelisten D. L. Moody øynene opp for dispensasjonalismen, og satte i gang spredning av læren. Han etablerte Moody Bible Institute i 1886, som har utdannet utallige elever. Instituttet hadde 3442 studenter i 2018.

I 1909 kom den første utgaven ut av Scofield reference bible ved Oxford University Press. Den ble raskt en bestselger. Cyrus Ingerson Scofield (1843 – 1921) var påvirket av Darbys lære, og bragte tidshusholdningslæren videre ved sine kommentarer i denne bibelutgaven.

Lewis Sperry Chafer videreutviklet tidshusholdningslæren og satte den i system. Han grunnla Dallas Theological Seminary (DTS) i 1924. Dette skulle vise seg å bli selve høyborgen for dispensasjonalismen i USA. Derifra kommer mange skikkelser som påvirker videre menighetssamfunn; Chuck Swindoll, Hal Lindsey, John Walvoord, Tony Evans, J. Vernon McGee, J. Randall Price, Mark Hitchcock, Robert Jeffress, Ron Rhodes for å nevne noen.

Hal Lindsey publiserte boka The Late Planet Earth i 1970. Dette fikk stor ringvirkning i kristne kretser. Mange ble nysgjerrige på denne form for endetidslære. Over 28 millioner eksemplarer ble solgt, og dispensasjonalismens lære ble ytterligere populær.

En senere stor påvirkning var bokserien Left Behind (Latt tilbake) av Tim LaHaye og Jerry B. Jenkins. Novellene som kom ut i perioden 1995-2007 skildrer endetiden ved og etter bortrykkelsen der de troende plutselig forsvinner fra jorden. Trengselstiden og Antikrist kommer så på banen.
Flere filmer, med kjente skuespillere som Nicolas Cage, er også laget ut i fra dette med enorm suksess.

I Norge

I Norge har dispensasjonalismen hatt innflytelse i over 100 år. Særlig i pinsebevegelsen og andre frimenigheter har denne fortolkningsmodellen og læren gjort seg gjeldende.

Den første kontakten med Plymouthbrødrene her til lands var rundt 1860. Det var da baptistene som hadde invitert «brødre» over til Norge til å tale i sine menigheter. Etter hvert fikk de fotfeste. Brødrene Kristian og Abraham Grimstvedt ble regnet for å være de mest sentrale talsmenn for Plymouth-bevegelsen i Norge.

I 1890 kom Abraham Grimstvedt til Notodden, og ble kontorsjef ved Tinnfoss papirfabrikk. Papirfabrikken gav tomt til bygging av bedehuset Betania der møtene ble holdt. I Notodden, som mange andre steder, ble Plymouth-brødrene en forberedende faktor for Pinsebevegelsen. En rekke brødremenigheter gikk etter hvert over i pinsebevegelsen. De første brødre-menigheter var i Kongsberg, Moss og Oslo. Senere kom byer som Skien, Notodden, Stavanger, Langesund. Bevegelsen fikk også innpass på vestlandet, og andre steder.

I de siste tiår av 1800-tallet økte forkynnelsen av endetiden her til lands, og det var ikke bare i brødre-kretsen. Fredrik Franson forkynte mye om endetiden og Jesu komme. Den svensk-amerikanske vekkelsesforkynneren hadde fått sin påvirkning fra D. L. Moody som han møtte i USA. Franson ble en av grunnleggerne av Det Norske Misjonsforbund (senere Misjonskirken).

Pinsebevegelsen ved T. B. Barratt fikk også endret sitt endetidssyn. Han hadde først hatt forståelsen av ett Herrens komme, men adopterte siden synet på bortrykkelsen og tidshusholdningslæren. Tidshusholdningslæren hadde også fått innpass hos Baptistene og De Frie Venner (senere De Frie Evangeliske Forsamlinger).

I flere tiår har nå denne tidshusholdningslæren nærmest vært «fasit» for endetidsforståelsen i mange frimenigheter.

Gode nyheter

De gode nyhetene er at stadig flere ser at dispensasjonalismens lære ikke holder mål.

• Bibelen snakker aldri om to ulike komme i nytestamentlig tid (ingen bortrykkelse)
• Guds løfter er for de troende, åndelige Israel, og ikke de av kjødet
• Endetidshendelsene plasserers av Jesus og apostlene i den første kristne tid