Datering av Åpenbaringsboken
Avfattelsestidspunktet til Johannes Åpenbaring faller i to hovedkategorier; sen, og tidlig datering.
Sen datering
Typisk datering vi finner i bibelkommentarer er år 95-96.
Måten vi kan angi en dato for boken er basert på interne og eksterne bevis. Interne bevis er hendelser nevnt i boken som vi kan plassere tidsmessig. Eksterne bevis er når andre personer i historien daterer forfatterskapet direkte eller indirekte.
Interne bevis for denne dateringen nevnes gjerne ikke, og av eksterne bevis er belegget både smalt og uklart.
Dateringen spores tilbake til en uttalelse av Irenæus. Han tidfester å ha sett noe i enden av Domitians regjeringstid (81-96). Om det er Johannes han sikter til å være bevitnet sett eller Åpenbaringen selv som ble sett under denne regjeringstid er omdiskutert.
Eusebius tidfester også til Domitians regjeringstid, men han som andre henter sine opplysninger fra Irenæus sine uttalelser.
Tidlig datering
Den tidlige dateringsteorien setter avfattelsestidspunktet til før år 70, og gjerne fra år 64-66.
Av interne bevis kan vi lese at Johannes ble bedt om å måle opp templet (Åp 11:1-2). Siden templet ble ødelagt i år 70 ville oppmålingen være ulogisk å be om på et senere tidspunkt.
Videre leser vi om en konge som er nå (når Johannes skriver dette). Denne kongen var Nero, som hadde sin regjeringstid fra år 54 – 68.
Johannes plasserer kongen her geografisk:
«Her er den forstand som har visdom: De sju hodene er sju fjell, som kvinnen sitter på.» (Åp 17:9)
Som kjent fra historien kalles Roma for byen på de syv fjell/høyder. Disse er Aventinhøyden, Celiohøyden, Esquilinhøyden, Kapitolhøyden, Palatinhøyden, Quirinalhøyden, og Viminalhøyden.
Så viser Johannes til Nero i kongerekken:
«De er også sju konger. De fem er falt. Den ene er nå. Den andre er ennå ikke kommet. Og når han kommer, skal han bare bli en kort tid.» (Åpenbaringen 17:10)
Nå kan man hevde at Rom ikke hadde konger, men keisere. Derimot kan vi se i bibelen at jødene omtalte keiseren som konge:
«Men de ropte: Bort, bort med ham! Korsfest ham! Pilatus sier til dem: Skal jeg korsfeste deres konge? Yppersteprestene svarte: Vi har ingen annen konge enn keiseren.» (Johannes 19:15)
Rekken av romerske herskere finner vi eksempelvis i Seutonius sitt verk fra år 121 om de tolv keisere.
Julius var den første. Videre Augustus, Tiberius, Caligula, Claudius, Nero, Galba, Otho, Vitellius, Vespasian, Titus og Domitian.
Den kongen/keiseren som altså regjerte når Johannes skrev åpenbaringsboken var Nero.
Han som kom etter ble helt riktig som Johannes skrev bare en kort tid. Galba var kun 7 måneder som keiser.
Boken nevner heller ikke Jerusalems ødeleggelse, noe som sannsynligvis vill vært et tema dersom boken var forfattet etter år 70.
